brandlyzo

Lær å bygge identitet for TV-formater

← Artikler
Metode

Verktøy og metoder i posisjoneringsoppgaven for et TV-program

Fire arbeidsark, en fast rekkefølge og ett side-for-side-notat: slik bygger vi posisjoneringsoppgaven i modulen, og slik kan du bruke metoden på dine egne programideer.

Magnus Tveit

5 min lesetid

Verktøy og metoder i posisjoneringsoppgaven for et fiktivt TV-program

Hvorfor vi bruker en kort oppgave

Posisjonering høres ofte stort og abstrakt ut, og mange deltakere venter på inspirasjon før de skriver noe som helst. I modulen gjør vi det motsatte: oppgaven er kort med vilje, og den skal løses på en enkelt arbeidsøkt. Begrensningen tvinger frem valg. Du kan ikke beskrive alt programmet kan være, så du må avgjøre hva det først og fremst er.

Som instruktør i studiografikk møter jeg ofte deltakere som begynner med logo og farger. Det er forståelig, men rekkefølgen blir feil. Uten et klart formål har grafikken ingenting å bære. Derfor kommer posisjoneringsarket først, og alt visuelt arbeid i senere moduler bygger på det du skrev her.

Oppgaven gjelder alltid et programformat, enten ett vi gir deg eller ett du utvikler selv. Det betyr at du kan prøve og feile uten å måtte forholde deg til en eksisterende kanals profil.

Arbeidsark nummer én: formål i én setning

Det første arket har bare ett felt. Du skal skrive hva programmet gjør for seeren, i én setning, uten å bruke ordene «spennende», «aktuelt» eller «engasjerende». Det høres strengt ut, men ordene sier ingenting som skiller ett program fra et annet. Setningen må kunne leses høyt for en som ikke har sett programmet, og likevel gi mening.

Et godt formål nevner en handling og en mottaker. «Programmet hjelper unge voksne å forstå kommunebudsjettet gjennom to motstridende syn» er et eksempel på en setning som kan testes. Den kan være feil, men den kan i det minste diskuteres.

Vi ber deltakerne skrive tre utkast og velge det som er enklest å forsvare. Det valgte utkastet blir stående øverst på alle de neste arkene som en rettesnor.

  • Én setning, ikke et avsnitt
  • Én handling og én mottaker
  • Ingen tomme honnørord

Arbeidsark nummer to og tre: målgruppe og særpreg

Det andre arket handler om hvem programmet er for, og her unngår vi aldersgrupper som eneste svar. Du beskriver en situasjon: når ser personen programmet, hvor, og hva gjør hun ellers den kvelden? Det gir et mer brukbart bilde enn «kvinner 25–45», og det påvirker senere valg om tempo, lengde og tone.

Det tredje arket er særpreget. Her lister du tre ting som ligner andre programmer i sjangeren, og tre ting som er dine egne. Poenget er ærlighet: ofte viser det seg at lista over det unike er tynn, og da er det bedre å oppdage det nå enn etter at studioet er tegnet.

Vi bruker en enkel regel: et særpreg som ikke kan sees eller høres i en tretti sekunders smakebit, regnes ikke med.

  • Beskriv en situasjon, ikke bare en alder
  • Tre likheter og tre forskjeller
  • Særpreg må kunne sees eller høres

Notatet side for side og prøven med utenforstående

Når tre ark er fylt ut, samler du alt i ett notat på én side. Det er dette notatet redaksjonen, grafikeren og programlederen i en reell produksjon ville fått i hånden. Vi ber deg skrive det så det kan leses på to minutter av en som ikke har deltatt i arbeidet.

Deretter kommer prøven: du gir notatet til en medstudent og ber vedkommende forklare programmet tilbake til deg med egne ord. Avviker forklaringen fra det du mente, ligger feilen i teksten, ikke i leseren. Denne øvelsen er ofte den mest lærerike i hele modulen.

Instruktørene gir skriftlig tilbakemelding på notatet, med vekt på hva som er tydelig og hva som fortsatt kan tolkes på flere måter.

Hva vi bevisst ikke bruker

Vi bruker ikke ferdige maler med utfyllingsfelt som gir pene resultater uten tanke. Vi bruker heller ikke eksisterende kanalers profiler som eksempler å etterligne, fordi øvelsen skal gi deg egne ideer, ikke en variant av noe andre har gjort. Alt materiale i modulen er laget for å trenes på, uten at du må forholde deg til en kanals faktiske profil.

Av og til spør deltakere om vi har fasit. Det har vi ikke, for posisjonering har sjelden ett riktig svar. Det finnes derimot svar som er tydelige og svar som er uklare, og det er forskjellen vi trener på å se.

Heller ikke tavler fulle av klistrelapper er et mål i seg selv. De er et hjelpemiddel til du har noe du tør å skrive ned som en setning.

  • Ingen utfyllingsmaler uten refleksjon
  • Ingen eksisterende profiler som forbilde
  • Ingen fasit, men tydelige kriterier

Slik tar du metoden videre i høst

Høsten er en naturlig tid for å begynne på nytt med et programkonsept, enten du studerer eller jobber med medieproduksjon. Velg en idé du allerede har gått med en stund, og kjør den gjennom de tre arkene i denne rekkefølgen. Sett av en enkelt økt, og slå av varslene.

Når notatet er ferdig, legg det vekk i et par dager og les det igjen. Ting som virket klare første gang, avslører ofte hull når du har fått avstand. Rett opp det du finner, og la deretter noen andre lese.

Modulen gir deg tid, rammer og tilbakemelding på dette arbeidet, men metoden fungerer også alene ved skrivebordet.

Posisjoneringsoppgaven i modulen er enkel i form og krevende i innhold: tre ark, ett notat og en prøve med en leser som ikke kjenner programmet. Verktøyene er få med vilje, slik at oppmerksomheten ligger på valgene du tar, ikke på skjemaene. Gjør du øvelsen grundig, har du et dokument som grafikere, redaktører og programledere kan bygge videre på, og en vane du kan bruke på neste idé.

Send oss en melding

Skriv til oss
[email protected]