Safe area, lower third og bildeformat: tre begreper fra studiografikken

Hvorfor ord som sikker sone gjør en forskjell

Når vi øver på studiografikk i kurset, oppdager mange deltakere at det ikke er tegningen som er vanskeligst, men språket rundt den. Grafiker, regissør og redaktør bruker ord som alle tror de forstår på samme måte, og så viser det seg på prøvesendingen at de ikke gjorde det. Et navnebånd som ser fint ut på skissen, kan havne halvveis utenfor bildet på en gammel skjerm.

I denne artikkelen går jeg gjennom tre begreper som går igjen i modulen om studiografikk og layout: sikker sone, lower third og bildeformat. Jeg forklarer dem i vanlige ord og viser hvordan de brukes i det fiktive debattformatet vi tegner opp i øvelsene.

Poenget er ikke å pugge fagord. Poenget er at du skal kunne si tydelig hva du mener når du ber om endringer, slik at tilbakemeldingene mellom redaksjon og produksjon blir korte og presise.

Sikker sone: der teksten får leve trygt

Sikker sone er det området av bildet der du kan plassere tekst og viktige elementer uten at de blir skåret bort. Ikke alle skjermer viser hele bildeflaten. Noen beskjærer kantene litt, og da forsvinner alt som står helt ytterst. Derfor tegner vi en ramme innenfor bildet og holder tekst og logo inne i den.

I øvelsen setter vi opp en enkel mal: ytterkanten er tom margin, og innenfor den ligger grafikken. Deltakerne merker raskt at en stor tittel i hjørnet virker tøff på skissen, men blir lite lesbar når den presses mot kanten.

En god tommelfingerregel er å tenke seg at seeren sitter i en stue med skjerm som aldri er stilt inn perfekt. Da blir sikker sone en høflighet mot publikum, ikke en teknisk detalj.

• Hold navn og tittel godt innenfor kantene
• Plasser logo med luft rundt, ikke helt i hjørnet
• Test skissen med en tydelig margin tegnet inn

Lower third: navnebåndet nederst i bildet

Lower third er grafikken som ligger i nedre del av bildet, vanligvis med navn og rolle på den som snakker. I et debattprogram er den seerens snarvei: hvem er dette, og hvorfor sitter vedkommende i studio? Den må leses på to til tre sekunder.

Derfor lærer vi bort enkle valg. Kort tekst, ett navn på første linje og rollen på andre. Fargene hentes fra programmets identitet, slik at navnebåndet føles som en del av formatet og ikke et påklistret element.

Et vanlig feilgrep er å fylle båndet med for mye informasjon. Da leser ingen noe. I øvelsen ber vi deltakerne stryke alt som ikke hjelper seeren å forstå innslaget akkurat nå, og resultatet blir nesten alltid bedre.

• Navn først, rolle under, ingenting mer
• Samme plassering og stil gjennom hele sendingen
• La båndet stå lenge nok til at det kan leses

Bildeformat: hva kameraet faktisk rammer inn

Bildeformat handler om forholdet mellom bredde og høyde på bildet, og om hvordan kamerautsnittet er satt opp. De fleste TV-sendinger i dag er brede, men grafikk som lages uten å tenke på utsnittet, kan kollidere med det som skjer i bildet, for eksempel et ansikt eller en bordkant.

I modulen tegner vi studiolayout sett ovenfra og deretter fra kameraets ståsted. Deltakerne ser at et pent oppsett av bord og stoler ikke nødvendigvis gir et pent bilde. Det er kameravinkelen som avgjør hvor grafikken har plass.

Vi øver derfor på å planlegge i to trinn: først rommet, så bildet. Når begge tegningene ligger ved siden av hverandre, blir det lettere å se hvor navnebånd, tittelgrafikk og programlogo kan stå uten å skjule noe viktig.

Slik setter du begrepene sammen i en skisse

Når du kjenner de tre begrepene, kan du lage en enkel skisse for et eget fiktivt format. Start med en tom ramme i bildets proporsjoner. Tegn sikker sone som en indre linje. Sett inn plassen for lower third nederst, og marker hvor ansiktene vil stå på de vanligste kameravinklene.

Deretter legger du programlogoen et sted som ikke konkurrerer med navnebåndet, gjerne i et av de øvre hjørnene, godt innenfor marginen. Resten av flaten er til bildet. Slike skisser er raske å lage og enkle å diskutere i en redaksjonsmøte-øvelse.

Husk at skissen er et arbeidsredskap. Den skal gjøre det lett å enes om hva som skal stå hvor, før noen bruker tid på ferdig grafikk.

• Rammen først, deretter sikker sone
• Marker ansiktenes plass før grafikken
• Hold logo og navnebånd fra hverandre

Små avklaringer som sparer tid mellom redaksjon og produksjon

Det største utbyttet av å kunne begrepene kommer i samtalen mellom redaksjon og grafikere. I stedet for å si at navnebåndet er for lavt, kan du si at det ligger utenfor sikker sone. Det er en presis beskjed som kan rettes opp på to minutter.

I kurset øver vi på korte tilbakemeldinger med fagord og tydelig begrunnelse. Hvis du ber om endring, forklar hva seeren skal oppleve, ikke bare hva du liker. Det gjør at grafikeren kan foreslå løsninger i stedet for å gjette.

Når alle bruker de samme ordene, blir prøvesendingen mer ro og mindre rettinger i siste liten. Det gjelder også i fiktive formater, der vi trener på vanene vi vil ha med oss videre.