Nytt i læreplanen: slik jobber vi med programposisjonering

Hva som er endret i modulen

I høst har vi justert hvordan modulen om programposisjonering åpner. Tidligere startet deltakerne med teori om målgrupper og formål. Nå starter de med en kort skriftlig oppgave på én side, og teorien kommer inn underveis, når deltakeren selv merker at hun trenger den.

Grunnen er enkel. Posisjonering handler om å ta valg, og valg lærer man best ved å gjøre dem. Vi har sett at deltakere som får begrense seg tidlig, ofte ender opp med et tydeligere program enn de som først leser alt og så prøver å samle trådene.

Oppgaven tar utgangspunkt i et debattprogram, slik resten av kurset gjør. Du trenger ikke kjenne noen eksisterende kanal, og du skal heller ikke etterligne en. Poenget er å trene på å formulere dine egne ideer.

Posisjoneringsoppgaven steg for steg

Oppgaven har tre ledd. Først skriver du ett avsnitt om hva programmet skal være for seerne: hvilket behov det dekker, og hva det ikke prøver å være. Deretter beskriver du målgruppen med utgangspunkt i hva de gjør før og etter at de ser programmet, ikke bare alder og bosted.

Til slutt formulerer du særpreget. Dette er den vanskeligste delen, fordi mange skriver ting som gjelder alle programmer, som at det skal være aktuelt og engasjerende. Vi ber deg i stedet svare på hva en seer ville savnet hvis programmet forsvant.

Hele oppgaven kan gjøres på en kveld. Den er kort med vilje, slik at du kan skrive den om flere ganger i løpet av modulen og se hvordan forståelsen din endrer seg.

• Formål: hva programmet skal gi seeren
• Målgruppe: hva seeren gjør rundt programmet
• Særpreg: hva som ville mangle uten det

Hva instruktøren ser etter

Som instruktør i studiografikk leser jeg posisjoneringsoppgavene med et litt annet blikk enn en redaktør. Jeg spør meg om teksten kan oversettes til noe visuelt. Et særpreg som «rolig og grundig» gir meg noe å jobbe med i farger, tempo og layout. Et særpreg som «bredt og relevant» gir meg ingenting.

Det betyr ikke at du må tenke i bilder fra første stund. Men en god posisjonering gjør senere valg lettere, og det merker deltakerne når de kommer til modulene om visuell identitet og studiografikk.

Ingrid Halvorsen, som er hovedinstruktør for programprofil, leser på formål og målgruppe. Vi gir tilbakemelding hver for oss, og deltakerne ser ofte at våre kommentarer peker mot det samme svake punktet i teksten.

Vanlige snubletråder

Den hyppigste feilen er å beskrive for mange målgrupper. Deltakere som skriver at programmet er for både unge og eldre, både ferske og erfarne, får ofte en tekst som ikke hjelper dem å velge tone eller utseende senere. Vi anbefaler å velge én hovedgruppe og la andre komme med på kjøpet.

Den andre feilen er å la formålet bli en liste over temaer. Et program har ikke et formål fordi det tar opp politikk og samfunn. Formålet sier hvorfor seeren skal bruke tid på akkurat dette.

Den tredje er å skrive særpreget som et løfte om kvalitet. Kvalitet er en forutsetning, ikke et særpreg. Spør heller hva programmet gjør annerledes i oppbygning, tempo eller vinkling.

• For mange målgrupper i samme tekst
• Formål som bare lister temaer
• Særpreg formulert som kvalitetsløfte

Slik bruker du oppgaven videre i kurset

Posisjoneringsteksten er ikke en øvelse du legger bort. Den følger deg gjennom resten av studiet. I modulen om visuell identitet henter du fargevalg og typografi fra særpreget ditt, og i modulen om programleders tone og stemme bruker du målgruppebeskrivelsen til å bestemme språk og tempo.

Mange deltakere reviderer teksten to eller tre ganger underveis. Det er en god ting. Det viser at du har lært noe om programmet ditt som du ikke visste da du skrev første utkast.

Vi anbefaler å lagre hver versjon, slik at du kan sammenligne dem til slutt og se hvilke valg som holdt og hvilke du endret.

Hva du kan forvente deg

Modulen gir deg en arbeidsmetode, ikke en fasit. Etter oppgaven skal du kunne forklare et programs formål, målgruppe og særpreg i få setninger, og du skal ha en tekst du kan vise til når du diskuterer valg med redaksjon og produksjon.

Vi lover ikke at dette alene gjør deg klar for en jobb i mediebransjen. Men ferdigheten er nyttig i alt redaksjonelt arbeid der noen må si hva et innhold skal være, og hvorfor.

Har du spørsmål om modulen, kan du bruke kontaktskjemaet. Vi svarer så raskt vi kan, og vi tar gjerne imot forslag til hvordan oppgaven kan bli tydeligere.