Hvem skal si hva, og når? Spørsmålet om briefer mellom redaksjon og studio

Spørsmålet vi får oftest

Når vi åpner modulen om samspill mellom redaksjon og produksjon, kommer ett spørsmål igjen fra deltakerne: hvordan skriver man en brief som faktisk blir lest og forstått? Det spørsmålet stilles av studenter og av folk som alt jobber med mediaproduksjon, og det er ikke tilfeldig. De fleste har opplevd en brief som var for lang, for vag eller bare kom for sent.

Jeg heter Silje, og jeg leder modulen om stemme og tone, men jeg sitter også med i gjennomgangen av briefene i denne delen av kurset. Derfor har jeg sett mange forsøk. Det som skiller de gode fra de svake, er sjelden språket. Det er om skribenten har tenkt gjennom hva mottakeren trenger for å ta sin første beslutning.

I denne artikkelen svarer jeg på spørsmålet slik vi svarer på det i øvelsene, med debattprogrammet vi følger gjennom hele kurset.

Hva en brief må svare på

En brief mellom redaksjon og produksjon er ikke en oppsummering av alt redaksjonen har tenkt. Den er et arbeidsverktøy for en person som skal levere noe: en grafiker som skal lage en åpningsgrafikk, eller et studioteam som skal bygge om settet. Derfor må den svare på de spørsmålene mottakeren ellers ville stilt i en telefonsamtale.

I øvelsene ber vi deltakerne skrive briefen ut fra det programmet skal være, ikke ut fra hvordan det skal se ut. Det høres ut som en liten forskjell, men den flytter fokus fra løsninger til formål. Grafikeren får da rom til å foreslå, i stedet for bare å utføre.

Når formålet står først, blir tilbakemeldingene senere i prosessen også enklere å gi, fordi begge sider har et felles mål å måle mot.

• Hva skal leveres, og hvem bruker det i sendingen
• Hvem er målgruppen, og hva skal de føle
• Hvilke rammer finnes: tid, format, teknikk
• Hva er bestemt, og hva er åpent
• Hvem tar den endelige avgjørelsen

Et eksempel fra debattprogrammet

I kurset bruker vi et fiktivt debattprogram med tre faste segmenter. Redaksjonen ønsker en tydeligere overgang mellom åpningsinnlegget og den frie debatten. Første utkast til brief lød omtrent slik: gjør overgangen mer dynamisk og profesjonell. Det sier nesten ingenting.

Etter omskriving sto det at overgangen skal vare omtrent fire sekunder, signalisere at tempoet går opp, og bruke programmets eksisterende farger. Dessuten at programlederen alltid sier én bestemt setning idet den starter. Nå vet grafikeren hva som er låst og hva som kan prøves.

Deltakerne merker ofte at den ferdige grafikken treffer bedre allerede i første runde. Det er ikke fordi grafikeren ble flinkere, men fordi spørsmålet ble tydeligere. Den erfaringen er poenget med hele øvelsen, og den kan overføres til nesten alle typer samarbeid.

Tilbakemelding som peker fremover

Det andre vanlige problemet kommer etter leveransen. Tilbakemeldinger som jeg liker det ikke, eller kan det bli litt mer levende, gir mottakeren lite å jobbe med. I kurset øver vi på å formulere tilbakemelding ut fra briefen: samsvarer resultatet med formålet, og hvis ikke, hvor akkurat glipper det.

Vi anbefaler å skille mellom tre typer kommentarer. Noe er feil i forhold til briefen og må rettes. Noe er et ønske som ikke sto i briefen, og som da er et nytt valg. Og noe er smak, som kan tas opp, men ikke bør kreve omlevering. Skillet gjør samtalen roligere.

Programleder og tone kommer også inn her. Hvis tonen i en grafikk ikke passer stemmen i studio, er det ofte briefen som manglet en setning om hvordan programmet snakker, ikke grafikeren som bommet.

• Knytt kommentaren til formålet i briefen
• Skill rettelser fra nye ønsker
• Si hva som fungerer, ikke bare hva som må endres

Avklaringer underveis i produksjonen

Selv en god brief dekker ikke alt. Midt i arbeidet dukker det opp spørsmål: kan teksten på skjermen være lengre, tåler lyssettingen denne fargen, er det plass til en ekstra gjest i bildet. Poenget er å ha en fast måte å stille slike spørsmål på, slik at svaret ikke blir stående i en privat samtale.

I øvelsene lar vi deltakerne føre en enkel avklaringsliste. Hvert punkt har et spørsmål, hvem det gjelder, og hva som ble bestemt. Det tar få minutter, men gjør at redaksjon, grafikere og studioteam jobber ut fra samme kunnskap.

Vi ser også at listen hjelper når noen kommer inn senere i prosessen. En ny produsent kan lese seg opp på hva som er avgjort uten å måtte spørre alle på nytt, og det sparer tid i travle uker.

Slik trener du på dette selv

Du trenger ikke et ferdig program for å øve. Velg et tenkt debattformat, skriv en brief på én side til en grafiker, og la en medstudent lese den uten å kunne spørre deg. Det hen ikke forstår, er det som mangler i briefen.

Bytt deretter roller. Skriv en tilbakemelding på en kort skisse, og bruk bare formålet fra briefen som målestokk. Denne enkle runden gir mer læring enn å lese om temaet, fordi du kjenner hvor vanskelig det er å være presis.

I modulen får du maler for brief, tilbakemelding og avklaringsliste, og vi går gjennom øvelsene sammen. Målet er ikke en perfekt mal, men at du utvikler en vane med å si tydelig hva du trenger.