brandlyzo

Lær å bygge identitet for TV-formater

← Artikler
Tone og stemme

Fem vanlige feil i programleders tone og stemme, og hvordan du unngår dem

Gjennom hele øvelsene i modulen ser vi de samme feilene gå igjen. Her går du gjennom fem av dem, med enkle grep som får programleder og format til å henge sammen.

Silje Austbø

6 min lesetid

Fem vanlige feil i programleders tone og stemme, og hvordan du unngår dem

Feil 1: Tonen velges etter at programmet er ferdig tegnet

Den vanligste feilen jeg ser i modulen, er at deltakerne starter med logo, farger og settet, og først til slutt spør hvordan programleder skal høres ut. Resultatet blir en stemme som føles påklistret. Hvis et debattprogram er tegnet som rolig og granskende, men programleder åpner med høy energi og korte vitser, merker seerne at noe ikke stemmer, selv om de ikke kan si hvorfor.

Løsningen er å la tonen komme fra posisjoneringen. Når du har skrevet ned formål og målgruppe, kan du hente tre til fire ord derfra og bruke dem som styringsord for språket. Er målgruppen travle voksne som vil ha oversikt, passer saklig og presis bedre enn lunt og pratsomt.

I øvelsen skriver du derfor åpningsreplikken før du tegner noe annet. Den kan du holde opp mot resten av identiteten underveis, og justere begge deler når de drar i hver sin retning.

  • Skriv tre styringsord for tonen ut fra posisjoneringen
  • Skriv åpningsreplikken før du velger farger
  • Les replikken høyt og spør om den passer til målgruppen

Feil 2: Tempoet er det samme i hele sendingen

Mange øver på ett tempo og holder det fra første til siste minutt. Det gir en flat sending der alt får lik vekt. En innledning kan godt gå raskt, men når en gjest skal forklare noe vanskelig, trenger både seer og gjest rom. Tempo er et redaksjonelt verktøy, ikke bare en egenskap ved stemmen.

I øvelsene kartlegger du sendingen segment for segment og markerer hvor tempoet skal være høyt, middels og lavt. Deretter leser du manus med stoppeklokke og ser hvor du faktisk havner. Ofte oppdager deltakerne at de haster gjennom nettopp de delene som skulle bære programmets særpreg.

Et godt grep er å planlegge pauser som del av manus. En kort stillhet etter et viktig spørsmål viser at spørsmålet betyr noe, og den gir gjesten tid til å svare ordentlig.

  • Marker tempo per segment: høyt, middels eller lavt
  • Les manus med stoppeklokke og sammenlign med planen
  • Skriv inn pauser der spørsmålet fortjener ettertanke

Feil 3: Språket høres ut som skriftspråk

Et manus som ser bra ut på papiret, kan bli stivt når det leses opp. Lange setninger med innskutte bisetninger, abstrakte ord og tunge forkortelser får programleder til å miste pusten og seeren til å miste tråden. Tale er en annen sjanger enn tekst, og det må manus ta hensyn til.

Jeg ber deltakerne lese hver replikk høyt før den får bli stående. Snubler du i en setning, snubler seeren også. Del den opp, bytt ut ordet du må tenke på, og prøv på nytt. Korte setninger betyr ikke at innholdet blir enklere, bare at det blir lettere å følge.

Vær også konsekvent med ordvalg. Hvis programmet kaller gjestene for samtalepartnere i åpningen, bør de ikke bli til deltakere eller eksperter i neste segment uten at det er et bevisst valg.

  • Les hver replikk høyt før den godkjennes
  • Del opp setninger du må ta pusten midt i
  • Velg ett ord for gjestene og hold deg til det

Feil 4: Programleder skal spille en annen enn seg selv

Når en rolle ikke passer, hører man det. Noen deltakere tegner en programleder som er skarp og konfronterende fordi formatet skal ligne et hardt debattprogram, men den som skal fremføre det, er varm og lyttende av natur. Etter få minutter blir fremføringen anstrengt, og tonen glipper.

Tonen bør ligge innenfor det programleder faktisk kan stå for over mange sendinger. Det betyr ikke at formatet må tilpasses én person for alltid, men at man starter fra noe ekte og justerer derfra. Et format som tåler at programleder bytter, har tydelige regler for språk og tempo, ikke en personlighet som må kopieres.

I modulen gir jeg tilbakemelding på opptak av fremføringen din. Vi ser etter steder der du høres mest deg selv, og bygger videre på dem.

  • Start fra det programleder naturlig gjør godt
  • Skriv regler for språk og tempo, ikke en rolle som må kopieres
  • Be om tilbakemelding på opptak, ikke bare på manus

Feil 5: Tonen lever bare i hodet til én person

Selv en god tone forsvinner hvis den ikke er skrevet ned. Redaksjonen forstår den på én måte, grafikerne på en annen, og vikaren som overtar en sending på en tredje. Det er ofte her formatet begynner å skurre uten at noen helt ser hvorfor.

Lag en kort tonebeskrivelse på én side. Den bør inneholde styringsordene, noen eksempler på setninger som passer og noen som ikke passer, regler for tempo og et par åpningsfraser. Den skal være så kort at den faktisk blir lest, og så konkret at den kan brukes som sjekkliste før opptak.

Dette knytter modulen til samarbeidet mellom redaksjon og produksjon. En felles beskrivelse gjør tilbakemeldinger mer presise: i stedet for at det var litt for mye, kan du si at replikken bryter med regelen om korte setninger.

  • Hold tonebeskrivelsen til én side
  • Ta med eksempler på det som passer og det som ikke passer
  • Bruk den som sjekkliste før hvert opptak

Slik øver du for å unngå feilene

Feilene over henger sammen, og de rettes best med korte, gjentatte øvelser. Ta et manus på ett til to minutter, les det tre ganger og endre én ting hver gang: først språket, så tempoet, så pausene. Spill inn hver versjon og lytt etter forskjellene. Det tar tjue minutter og lærer mer enn en lang teoridag.

Sammenlign deretter opptaket med tonebeskrivelsen din. Hvor stemmer fremføringen, og hvor drar den av gårde? Noter to konkrete justeringer og prøv dem i neste runde. Etter noen uker vil du merke at du fanger feilene allerede mens du skriver.

Har du en medstudent eller kollega, bytt opptak og gi hverandre tilbakemelding på én ting hver. En ekstra lytter hører det du selv har blitt blind for, og det er nettopp slik samarbeidet fungerer i en redaksjon.

  • Les samme manus tre ganger og endre én ting om gangen
  • Spill inn og lytt etter forskjellene
  • Bytt opptak med noen og gi tilbakemelding på én ting

Tone og stemme handler om å få programleder og format til å høres ut som samme sted. De fleste feil kommer av at tonen velges for sent, ikke skrives ned eller ikke øves på. Start med posisjoneringen, hold språket muntlig, planlegg tempoet og la tonebeskrivelsen leve på papir. Da blir hver sending lettere å lede.

Send oss en melding

Skriv til oss
[email protected]