Farger, typografi og logo: slik avslutter vi modulen om visuell identitet

Hva den siste delen av modulen samler

Modulen Visuell identitet for TV har gått over flere deler, og denne fjerde delen er der trådene knyttes sammen. Du har arbeidet med farger, typografi og logobruk hver for seg. Nå settes de sammen i ett og samme fiktive debattprogram, slik at du ser hvordan valgene påvirker hverandre.

Jeg skriver dette som hovedinstruktør, og jeg har sett at mange deltakere først forstår identitet som en samling pene elementer. Når de legger alt side om side, oppdager de at en farge kan fungere alene, men bli uleselig sammen med en bestemt skrifttype. Den oppdagelsen er hele poenget med avslutningen.

Debattprogrammet i øvelsen er laget for læringen og har ingen kobling til eksisterende kanaler. Det gir deg frihet til å prøve, feile og justere uten å måtte etterligne noe som allerede finnes på skjermen.

Fargepaletten som bærer programmet

Du starter med å velge en hovedfarge som passer til programmets formål. Et debattprogram trenger ro og tyngde, så mange velger dempede toner med én tydelig aksentfarge. Poenget er ikke å finne den vakreste fargen, men den som fungerer på skjerm, under studiolys og i små flater.

Neste steg er å teste paletten i tre situasjoner: som bakgrunn bak programleder, som tekstplate nederst i bildet og som liten ikon-flate i overganger. Deltakerne som gjør denne testen tidlig, slipper store omarbeidinger senere.

Skriv ned hvorfor hver farge finnes i paletten. Kan du ikke forklare en farge med én setning, er den trolig overflødig. Denne begrunnelsen blir også nyttig når du senere skal forklare valgene til en redaksjon eller en grafiker.

• Velg én hovedfarge og én aksentfarge
• Test lesbarhet mot mørk og lys bakgrunn
• Begrunn hver farge med én setning

Typografi som kan leses fra sofaen

Skrift på TV leses ofte på kort tid og på avstand. Derfor ser vi på skriftvekt, linjeavstand og størrelse i forhold til bildet. En elegant skrift med tynne streker kan forsvinne når bildet komprimeres, mens en litt kraftigere skrift holder seg stabil.

I øvelsen setter du opp tre tekstnivåer: programtittel, navneplate og kort tekst i bunnen av bildet. Hvert nivå får sin egen størrelse og vekt, men alle hører til samme skriftfamilie. Det gir en rolig helhet uten at noe konkurrerer om oppmerksomheten.

Mange deltakere vil bruke flere skrifter for å vise variasjon. Vi anbefaler det motsatte: begrens deg, og la hierarki og størrelse gjøre jobben. Du kan alltid utvide senere hvis programmet virkelig trenger det.

Logobruk i praksis

Logoen er ofte det elementet deltakerne bruker mest tid på, men den vises sjelden alene. I praksis ligger den i et hjørne, i en overgang eller på en avslutningsplate. Vi øver derfor på hvordan logoen oppfører seg: hvor mye luft den trenger, hvilken minstestørrelse som fungerer, og når en forenklet variant er bedre.

Du lager også et kort regelark med riktig og feil bruk. Det kan virke pedantisk, men det er dette arket produksjonsteamet faktisk åpner når de er usikre. Et godt regelark sparer mange spørsmål i redaksjonen.

Husk at logoen i øvelsen er din egen skisse. Den skal ikke ligne på noe eksisterende, og vi ber deg bevisst unngå kjente former og fargekombinasjoner fra etablerte kanaler.

• Definer minstestørrelse og friareal
• Lag en enkel variant for små flater
• Skriv ned tre eksempler på feil bruk

Fra enkeltvalg til et system

Når farger, skrift og logo er på plass, setter du dem sammen til et lite identitetssystem. Det betyr ikke en tykk designmanual, men en side eller to som viser hvordan elementene brukes sammen i en tittelplate, en studiokulisse og en overgang.

Her ser du raskt om systemet holder. Fungerer samme palett i alle tre situasjonene? Leser du skriften like godt overalt? Hvis ikke, går du tilbake og justerer det svakeste leddet i stedet for å legge til flere elementer.

Denne måten å jobbe på gjør det enklere å samarbeide med andre. En redaktør eller studioansvarlig kan se systemet og forstå hva som er fast, og hva som kan varieres fra sending til sending.

Hva du sitter igjen med

Realistisk sett får du ikke en ferdig jobb i bransjen av én modul, og det lover vi heller ikke. Det du får, er en strukturert måte å tenke på og et lite arbeidsprodukt du kan vise frem som øvelse: et identitetssystem for et fiktivt debattprogram, med begrunnelser for hvert valg.

Du får også trening i å forklare valg med enkle ord, noe som er nyttig i møte med både redaksjon og produksjon. Mange sier at det er her de blir tryggere, fordi de slutter å forsvare smak og begynner å forklare funksjon.

Hvis du vil gå videre, kan du kombinere denne modulen med øvelsene i studiografikk og layout. Der får identitetssystemet ditt møte virkeligheten i et studiorom med kameravinkler og lys.

• Et lite identitetssystem med begrunnelser
• Et regelark for logobruk
• Trening i å forklare designvalg